Triste bloggen

Innimellom tenker jeg bloggen min skulle hatt ett annet navn enn camillaslinjer, den skulle hett tristebloggen… Kanskje er det derfor den ble hetende camillaslinjer. Linjene av livet, som skrives ned i linjer…

Siste tiden har jeg nesten bare blogget når man føler seg trist. Det er jo egentlig ikke det jeg ønsker… Bruke bloggen som en sutreplass. Jeg ønsker at den skal skape motivasjon og glede, men hittil har det ikke vært så mye av det.

Jeg kan på en måte ikke noe for at bloggen blir slik. Det har nok noe å si med at de siste årene har vært preget med mye tungt, som preger livet, sinnet… Selv om man vil være den glade og motiverende personen tar livet fatt om meg og former ting slik at det blir utfordrende og trist i stede.

Man får hele tiden høre: «tenk at dette gjør deg sterk», eller lignede av folk. I det siste har jeg tenkt: hvor sabla sterk må jeg bli!?

I går var nok en trist og tung dag….

På fødselsdagen min som var 22. Januar våknet jeg til at min beste venn Macho ikke klarte å stå på bakbeina. Det bar av sted til vetrinær der han fikk diagnosen prolaps og medisiner, så skulle vi gi han noen dager å se om det ble bedre. Det ble det ikke💔

Helgen som var nå var helt forferdelig… Når man skal se på sin kjæreste lille øyesten ha det vondt å være frustrert over at kroppen ikke fungerer gjør det vondt. Ny vetrinærtur ble det i går, som endte med å miste min beste venn. Han hadde ett komplisert brudd i ryggen og det var ingenting man kunne gjøre.

For mange er det sikkert slik at han er jo bare en hund, men for meg var Macho så mye mer! Dyrene mine betyr uendelig mye for meg! Det sies at man ikke skal menneskeliggjøre dyr, men med Macho som har vært så spesiell har det på en måte vært vanskelig å beregne han som bare en vanlig hund. Jeg er alltid klar over at ett dyrs liv ender før mitt, men Macho ble bare 6 år… Alt for lite tid med en slik fantastisk hund! En aktiv, sunn og frisk hund i sin beste alder! Det er ubeskrivelig vondt at han er borte💔

Det har vært SÅ MANGE ting siste tiden, siste to årene har det bare ballet på seg det ene til det andre triste og tunge og det har føltes ut som det aldri skal stoppe og nå ble det dette.

Macho har vært der for meg i så mange situasjoner! Vært med meg land og strand rundt, 100vis av turer, ferier, opplevelser. Alltid glad, masse personlighet. Han var verdens fineste raring! Personlighet nok for mange hunder til sammen og verdens snilleste hjerte. Mange rare påfunn som kunne gitt meg grå hår og fikk meg til tårene flere ganger, og så mange lattere og store smil grunnet alt komiske han kunne finne på. Han var verdens største sofagris og kosebamse samtidig som han var tidenes mest aktive skrue! Han har gitt så mange mennesker glede, gitt mange mennesker så mange gode minner, en hund så mange var glad i💖

Med Macho var det som å skru på og av en bryter… Hjemme, inne skulle det koses og slappe av og bruke mye tid på å tenke på mat, ute skulle han gjerne hatt vinger og det skulle være 110% aktivitet hele tiden.

Verdens fineste hund, for meg❤️ trofast ved min side uansett sorg eller glede. Så mange minner, og jeg skulle så ønske det ble dobbelt så mange! Macho har fått meg gjennom to psykiske harde tider, sykdom, sorg, dårlig kjærlighet og tøffe tider, famileutfordringer, alt mulig rart… Alltid har Macho fått ett smil om munnen min uansett hvor vondt eller tøft ting har vært.

Jeg føler meg tom uten han i dag. Trist. Mange dumme tanker som surrer i hode. «Kunne man gjort noe annerledes»- skyldfølelse over at det ble som det ble med verdens fineste hund.

Det blir en tom og tung tid trolig fremmover uten min aller beste venn, sjelefriend💔 Selv om jeg vet at livet fortsetter og en hund ikke varer evig, var det så alt for kort tid. Det er vondt!

Han vil ha en egen plass i hjerte mitt for alltid, verdens beste og fineste hund! En helt spesiell hund med en helt spesiell personlighet som ingen kan matche og som så mange var så glad i, spesielt jeg.

Alltid i mitt hjerte min kjæreste beste venn – ingen var så god som du!💖

– aldri skal jeg glemme deg og alt du har gjort for meg!💖