Drøm blir til virkelighet!

BLONDIE, den vakre hesten jeg har.

BLONDIE, den hesten mange ønsker seg, den hesten alle spør om jeg skal selge videre.

BLONDIE, den første hesten som virkelig trollbandt meg!

Det er kanskje tid for å gi en liten presentasjon av den store edelstenen som står hjemme hos meg. Den hesten jeg hver dag klyper meg i armen for å forstå at virkelig står her hos meg. I lille Norddal, med «ubetydelige» meg. Langt innerst på Sunnmøre, i hjemmesnekret stall uten ridebane og ridehall (jeg har rundpadock og vaskespilt med varmevann, så da kommer man langt! Hehe!). Langt unna alt det «beste» i Norges hestemiljø.

Denne edelsten hesten hjemme hos meg, som fortsatt føles uvirkelig at står her er Blondie.

I 2015/2016 gikk jeg studie for å bli hestemassør. Det var da jeg for første gang fikk sitte på ryggen til Blondie. For det første har Blondie ett vesen og en personlighet som skiller seg ut fra de aller fleste hester, og bare her smelter han som regel alles hjerter! I tillegg skiller han seg ut fra mange andre varmblodshester grunnet sin farge og at han ser annerledes ut. Han er også stor, høyreist og elegant. Han er også så heldig at han er utstyrt med flotte bevegelser i alle gangartene sine. Så da har man jo alt som skal til for å være drømmehesten! Første gang jeg fikk ri på Blondie, hadde jeg alle rede kjent til han en stund. Blondie har en bakgrunn som ikke ligner grisen, og hun som har stått igjennom alt det og gjort alt i sin makt og aldri gitt opp, hun skulle fått en ekte stjerne plukket ned fra himmelen fordi hun sto i det! Han er verdt det, men samtidig må det ha krevd vanvittig mye av henne! Trolig psykisk og fysisk og på alle slike måter man kan tenke seg. På grunn av hans vakre utseende og sjarmerende væremåte hadde han alle rede lenge før jeg fikk ri på han solgt seg til meg med at han måtte være verdens fineste hest! Når jeg da fikk spørsmålet om å ri på han fikk jeg så adrenalinkikk, at jeg husker jeg ble helt skjelven i hendene. Jeg hadde aldri ridd på en hest som gikk slik!

Opp på ryggen bar det, og av rent sjokk over hvordan det føltes ble jeg nesten helt hemmet i ridningen, ble totalt passasjer. Det svevende travet hans med behagelig Schwung. Den store luftige galoppen. Følelsen kunne ikke beskrives, og når jeg hoppet av hesten igjen var det eneste jeg klarte å tenke, at den dagen i fremtiden jeg skulle skaffe meg ny konkurransehest, var det slik følelse jeg ville sitte med når den rette dukket opp. Når jeg red på han var det som å komme i en annen verden! Alt rundt meg bare forsvant. Drømmen ble å finne en hest som ga den følelsen på alle måter som Blondie gjorde i fremtiden.

i 2018 måtte jeg bytte ut min kjære konkurransevenn Orlando (for de som kjenner til han, min tidligere konkurransehest) på grunn av videre satsning. Det var tøft fordi han var så behagelig hest, men samtidig visste jeg at han ikke hadde kapasitet til stort mer enn dit vi hadde kommet. Ikke nødvendigvis fordi han ikke kunne lære seg mer, men fordi matchen mellom oss ikke var helt opptimal, og om jeg skulle være heldig å komme dit jeg ønsker, ville han ikke hatt kapasitet gangartsmessig og eksteriørmessig til å holde der.

Midt oppi balubaet om man skulle selge Orlando å satse eller ikke fikk jeg tilbud om å ha Blondie. Jeg kunne ikke tro det! Ordene om at det kunne være en mulighet for meg var helt sinnsykt! det at man en gang prøver en hest og man føler at det er drømmen, men vet at det aldri kan bli også blir det alikevel, det har jeg ikke ord for hvordan føles.

En hake ved å overta Blondie var at det ville bli ett kjempeprosjekt og det krever sin mann tålmodighetsmessig og man må hele tiden være på med oppfølging og planlegging og sjekker og skoing og alt! Alt må være perfekt tilrettelagt for at det skal fungere. Han har vært uheldig, har hatt litt skader, og det MÅ man følge med 100% hvis han skal ha en sjangs og kunne få det til. Jeg tok sjangsen, og jeg har aldri angret! Jeg er så glad for det, og takknemlig og alt! Jeg kunne gjort hva som helst for han nå, fordi jeg tror aldri jeg igjen vil få en hest som jeg vil føle det slik for.

Det har gått en liten tid nå med han, og bank i bordet og med alle fingre krysset, så går det foreløpig rett vei. Jeg nyter hver dag, hver time på ryggen hans til siste sekund, han gir meg så mye, og han kom inn i livet når jeg trengte det som mest. Med han har jeg ett enkelt mål, ha det kjekt og nyte tiden! Alt annet er bonus. Og alle rede har jeg fått så mange bonuser på veien! Jeg er heldig og jeg er så takknemlig!

I morgen er det stevne, det er bonus det! Jeg gleder meg, og selv om hester ikke vet fremtiden sin, føles det nesten ut som Blondie vet at nå skal det skje noe, for han har vært helt suveren siste dagene. Jeg håper han tar det med seg i helgen! Jeg håper at nervøsiteten min ikke ødelegger! At man greier å bare kose seg like mye som ellers selv om man har på stevnejakka!

Takk for alt du gir meg Blondie! Takk til deg som hadde tillit og tro på meg til at jeg fikk sjangsen<3

Den kjære once in a Lifetime hesten. Det kommer aldri til å bli noe bedre enn Blondie<3