Temaet trening av hest
Jeg fikk for en god stund siden spørsmål på Instagram om jeg kunne blogge om trening av hest.
Det kan jeg, da det er mitt favoritt tema. Det første jeg vil si om trening av hest er at det er ett STORT, omfattende tema som man kan snakke om i en evighet, og for at innlegget ikke skal bli evig langt har jeg derfor valgt i første omgang å skrive om det jeg tenker man må ha klart for seg i første omgang. Temaet trening av hest kan sikkert være 1000 vis av blogginnlegg, så her har man mye å ta av.
Det jeg syns er viktig å huske på er at målet i en hestesport eller gren er ofte det samme for alle hestene innenfor sin gren. En løpshest skal gå fort, en spranghest hopper hinder, en dressurhest skal lære øvelser, osv bare for å nevne noen. Felles for alle grener og hester er at man ønsker at hesten skal være håndterbar og at de skal være holdbare for sitt «yrke» i tillegg til å passe for sin gren.
Disse tre tingene er for meg en stor rød tråd i temaet trening av hest. Jeg velger å ta utgangspunkt i dressur, da det er det jeg selv holder på med for det meste nå, men i utgangspunktet blir denne bloggen for de som leser den det samme å tenke på for seg og sin hest uansett hva man holder på med.
Grunnen til at jeg bruker disse tre tingene som en rød tråd i min treningsfilosofi er rett og slett fordi når man vet hva hesten skal gjøre for slags gren, har man ett utgangspunkt for hvordan man skal legge opp en treningsplan og sette gode mål og man vet hva hesten må jobbes mot fordi den skal lære seg alle øvelsene som kreves i dressuren underveis. Når man kan sporten eller grenen sin er det som regel ikke så aller værst vanskelig å jobbe seg mot målet innen den grenen man velger å gå for. Man må bare være nyskjærrig og åpen for kunnskap og ønske å komme seg fremmover. Man må tørre å gå ut av komfortsonen og ha ett system hvor man jobber seg frem mot målet. I dressuren vil jo det være og stadig øke styrke, balanse og smidighet i takt med utvikling av øvelser og lære inn nye øvelser med fokus på at hesten skal holde seg frisk og sunn. Det er også ALDRI skam å ta hjelp! Jeg tenker at jo mer ydmyk man er for sin sport og jo mer villig man er til å ta imot kunnskap, jo bedre hestemenneske vil man bli!
Neste fasen er at man må se for seg hvordan man vil at hesten skal være å håndtere. Jeg ser ofte ett mønster om at hester som er vanskelig å ri er vanskelig på bakken eller omvendt at de som er godt lært opp i håndtering fra bakken er enklere å jobbe med fra ryggen. Det er ALLTID UNNTAK utenom dette også, men ofte er mønsteret slik. Jeg personlig mener det handler om tillit. Er tilliten på plass fra bakken, er det lettere for en hest å ha tillit når vi sitter oppå og «tar over hele kommandoen». Har man ikke ett samarbeid fra bakken og kan vise hesten at man kan være en god, trygg og pålitelig leder og venn er det ikke så rart at de ikke vil oppføre seg når vi velger å sette oss opp.
Enkelte ganger kan man se at der er unntak, som jeg nevnte over. For mange er det skumlere og håndtere en vanskelig hest når man rir enn når man selv er på bakken, og det er kanskje lettere å sette hestene på plass på slike måter at de forstår at det ikke er greit å oppføre seg dumt når man rir men at det går tålelig fint når eier eller rytter er på bakken. I andre tilfeller, noe som er rett ofte, tenker jeg at hestene forsøker å fortelle oss noe når de protesterer. Er man utydelig som rytter? Urettferdig? Har hesten plager? Smerter? Svakheter? Disse tingene er også noe som påvirker oppførselen til en hest i tillegg til at man må tenke over hvordan hesten er av natur i oppførsel. Er den lat? Er den arbeidsvillig? Er den fram eller seig? Det vil også ha mye og si for hvordan en hest oppfører seg og fungerer, og vi som ryttere eller hestemennesker har ett ansvar i å legge opp alt vi gjør med en hest slik at det passer best mulig for hvert individ ettersom hvordan de er i sin «personlighet». Dette er ett tema jeg syns folk burde tenke over. Er man flink nok til å føle på hvordan ståa er? Kjenner man hesten sin godt nok til å kunne være klar over hvordan man skal legge opp hestens hverdag og trening på best mulig måte ifht hva slags behov den har for hvordan den er mentalt?
Rett og slett «gjør jeg ting bra nok for min hests del og er det noe hesten min kjenner eller føler på? Hvordan kan jeg legge det opp annerledes for at det skal bli bedre?».
Mange mener kanskje det er litt klisje å tenke slik, men jeg selv mener at i de aller fleste tilfeller gjør hestene handlingene sine av grunner. Enkelte ganger handler det om flokk og rangordning, andre ganger forsøker de å fortelle oss noe. Hester er ikke skapt for å være slemme og dumme. De har en hjerne og tankegang som lever i nuet, og de handler og ter seg etter hvordan opplevelsen eller en situasjon er akkurat her og nå, hvordan de føler og oppfatter en situasjon og hva instinktet dems «mener de bør gjøre».
Før man kartlegger hva slags plan og mål man har for hesten sin og man har brukt tid på å blitt kjent med hvordan den er i håndtering og lært seg å kjenne hesten for det individet den er «personlig» bør man tenke over og spørre seg selv:
• Passer hesten for jobben eller prestasjonene den skal gjøre?
• Har den innstillingen og viljen som trengs?
• Har den eksteriøre avvik? Gamle skader? Fysiske plager?
• Hvordan er hesten mentalt?
• Passer hesten for målene man har som rytter? Passer rytter for hesten? Her må det være match hvis det skal kunne bli ett bra resultat!
• Dersom målene ikke passer, kan man gjøre endringer som gjør situasjonen til det bedre? Ny hest? Andre mål?
Slike ting er viktig å tenke over for at hesten skal være holdbar og ha det bra med det den skal drive med. En hest uten vilje vil kanskje ikke ha samme kapasiteten til å kunne bli en like god dressurhest som en som har viljen på plass. De må være villige til «å stå på», jobbe, lære, samarbeide. Har man en hest som ikke har denne kapasiteten og man må sitte å «mase på den» for å få den dit kan det fort bli stopp når ting kommer til ett vist nivå. Har man en hest man ikke passer så godt med vil man aldri kunne bli det perfekte team!
Har man en hest som er hjulbeint fremme (bare for å ta ett eksempel), er det til syvende og sist større sjangse for at denne vil få slitasjeskader etter en viss tid enn en hest med rette linjer i sitt eksteriør. Da bør man ikke ha denne hesten dersom målet er en aktiv og holdbar sportshest! Har hesten en lang rygg er det mye som kan være tyngre og mer utfordrende av øvelser og samling enn en med kort, en med kort rygg vil ikke ha like stor kapasitet for smidige løsgjørende bevegelser. Hva slags styrker eller svakheter har man som rytter? Passer man med denne hesten? Skal man satse på høyere klasser i dressur bør man kanskje ikke kjøpe den hesten som har hatt gaffelbåndskade, men man kan kanskje fint kjøpe den dersom man er ute etter en lærehest som ikke lenger trenger å gå på det høyeste nivået. Det gjelder å tenke smart! For eksempel er Valegro en topp hest med Charlotte Dujardin, men det er ikke sikkert han ville vært det med Edward Gal, nettop fordi alle gjør ting litt forskjellig selvom målet er det samme!
Det jeg mener med alt dette er at man må legge opp planene og målene sine realistisk og smart etter hva slags hest man har fremfor seg. Finner man da ut at det er feil hest man har fordi den vil få for store utfordringer for de målene man har er det alltids ett annet snillt hestemenneske ute i den store verden som kanskje har akkurat de ambisjonene som trengs for å kunne gi hesten som man har fremfor seg det perfekte hjem. Det er ingen skam og innrømme disse tingene for seg selv, og det er heller aldri rett gjort for en hest å «tvinge» den opp å frem i ett system som den aldri kommer til å passe til, eller som man som ekvipasje aldri kommer til å greie å få en god match sammen.
Dersom man har hesten man vil ha og det er en god match og man er ett godt team blir neste steg i holdbarhetstankegangen at man må legge opp treningen slik at det blir sunt for hesten og gøy for begge! Motivasjon skal holdes oppe for begge parter og må derfor være gøy! I tillegg for at hesten skal holde må man ta hensyn til nettopp mye av tingen nevnt over som handler om hva slags behov hesten har for å bygge seg opp på en slik måte at man best mulig unngår skader! Hva trenger den for å bygge seg rett? Hva slags avvik har den?
Selv om en hest har hatt feks gaffelbåndskade er det ikke sikkert at livet som en god brukbar hest er over, men da må man være villig til å sette seg inn i hva hesten trenger for at den skal kunne få best mulig hjelp til å bygge seg å styrke seg slik at man forsøker å forhindre at ny skade oppstår.
Eller har man en hest som har dårlige akser (linjer) i sin beinstilling bør man sette seg inn i hva slags trening som sliter mest og hva som kan styrke den så godt man kan for å hjelpe den til å bli mer holdbar.
En gyllen regel uansett er nok oppvarming, variert trening, variert underlag, godt tilpasset utstyr, riktig fôring og IKKE MINST RIKTIG SKOING!
Tør å ta en jevnlig veterinærsjekk for å holde deg oppdatert om hestens helsesituasjon! Da får man ofte tatt ting før det går skikkelig ille! Veterinærer er ikke farlig!
Legg gjerne også inn litt ekstra «hygge» for både deg og hest med hjelp av gode trenere og behandlere for seg og hesten. Det vil gjøre det meste litt bedre.
Vær ydmyk, tør å søke kunnskap, tør å ta hjelp, tør å vær ydmyk og husk på:
DET FINNES UTTALLIGE VEIER TIL ROM! Alt i alt har allikevel alle disse veiene det samme målet. Men tør man ta del i flere veier til rom får man flere gode hjelpemidler og god nok kunnskap til å lage seg ett system som er perfekt for seg!
Det er dette som er så fantastisk i hestesporten! Så mange måter å gjøre ting på, så man finner ALLTID noe som er interessant, og man blir ALDRI utlært!💖