Dobbelt kjedelig

For tiden føles alt så kjedelig. Det har for meg vært litt kjedelig å ha «mammaperm», selv om det har vært verdens fineste tid også. På toppen av det hele kom jo corona, noe som kanskje var både positivt og negativt for min del. Positivt fordi da slapp jeg å føle på stresset med alt man kanskje måtte gå glipp av, negativt fordi nå føles alt innmari håpløst og uten grunn. Det føles som man aldri skal få kommet seg ut og tilbake i jobbliv slik som før.

Det baller seg fort på med negativitet når man først begynner å tenke i en sånn retning for meg. Man begynner å lure på om man er god nok? Har det som skal til?
Med disse tankene kveles også motivasjonen og inspirasjonen, også blir det en evig negativitet i hode, selv om en liten stemme som er underliggende sier at dette får du til og det er jo dette du drømmer om (heldigvis). Hadde ikke den vært der nå for tiden, så er jeg faktisk redd jeg hadde gitt opp.

Jeg kjenner på ett megasug etter at jeg vil ut å behandle og undervise igjen. Satse her hjemme og reklamere som en gal. Jobbe videre med utbyggingsplaner og stå på!

Alikevel er det noe som holder meg tilbake for tiden, alt føles bare hinsides umulig!

Jeg håper litt at alle disse tankene og følelse bare er noe som spinner oppi hode mitt, og at ting går seg til og blir en ny normal med inspirasjon og ståpåvilje når lillemann kommer i barnehage og man får en litt annerledes rutine på ting. Selv om jeg alikevel føler man burde kunne fått til bedre nå også. Corona får jeg ikke gjort noe med, men det er jo lov å drømme om at tidene ifht også en gang snart i fremtiden blir bedre.

Alle disse tankene og følelsene frem og tilbake, er kvelende. Plis la ting bli litt mer som før snart🤞🏻
En ildsjel, arbeidsjern og konkurranse person som elsker å lære nye ting hele tiden holder på å bli gal av å stå stille å stange hode i veggen og ikke komme NOEN VEI!

Så poff med deg corona plis, la det gå fort mot vår og 8 Mars, og plis ikke la det bli for mange negative saker i bedriften min nå før lysere tider…

Tror jeg har hatt tidenes dårligste tid nå siste månedene med ett dårlig salg av hest, corona, motivasjonstap, skader, og alt føles faktisk som tidenes kaos. Det er litt rart at når man har hatt veldig tøffe tider tidligere, så har det aldri tatt motivasjonen min, men dette rolige året med en ny livsstil bare sluker den ut, og man føler seg nesten kvalt.

Puh! Dagens frustrasjon!

Add a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *