Min kjære Ola, min bedre halvdel!

Er det noen jeg ofte virkelig på mange måter er imponert over, så er det min kjære samboer Ola!

Det å være sammen med noen som holder på med hest på en slik måte som meg, må jaggu meg på mange måter ofte være en tålmodighetsprøve. Som regel mesteparten av tiden har han en kjæreste som stinker, flis og høy i håret, rufsete klær, usminket, alltid for sent ute, alltid sent hjem, alltid mye å gjøre, lange dager, sene kvelder, Gry tidlige morgener, må utebli mye sosialt liv både med venner og familie. Heldigvis driver han med dyr selv og vet jo derfor litt hvordan livet blir med det utgangspunktet.

Det tar mye tid med hest, mye penger, mye oppmerksomhet. Det er derfor jeg blir imponert over Ola, som holder ut med meg dag etter dag.

Det oppstår selvfølgelig utfordringer innimellom fordi vi har en slik livsstil, men det er lite sutring over at jeg er som jeg er og driver med det jeg gjør alt i alt. Det står jeg i stor respekt av! Det er ofte lett å glemme å fortelle han hvor mye jeg faktisk setter pris på det!

Ola sier ofte at han forstår at jeg vil holde på med det jeg gjør. Han aksepterte når vi ble sammen at jeg fortalte nøyaktig hva slags mål og drømmer jeg hadde tenkt å gå for når det var den tiden at vi måtte snakke om slike ting, og han har siden, stort sett stått i det med begge beina uten å si noe særlig på all tiden jeg bruker for å forsøke å komme dit jeg ønsker.

IMPONERENDE! Jeg er så takknemlig.

Kanskje det er lettere for han som har vokst opp på ett lite sted siden han ikke er vant til å ha alt tilgjengelig utenfor døren og han vet at ting tar derfor tid? Jeg setter hvertfall evig pris på det.

Ola gjør alltid så godt han kan virker det som for å forsøke å prøve å forstå meg. Han hjelper til med hester og stall om han må, han har forsøkt å ri, lært seg å laste hest! Til og med måtte han laste hest, kjøre bil, henger og hest og ta ferga over fjorden sånn at vi kunne bytte derifra en gang. Det er sånne ting jeg aldri kommer til å glemme! For da stilte han virkelig opp! Han tar alltid utfordringene han kommer over pga meg med ganske strak arm. Det er kult! Det er en av de tingene jeg liker best med Ola. Han får til det meste han begynner på.

Siste tiden med alt jeg har måtte vært igjennom har virkelig satt oss på prøve mange ganger! Men den dag i dag er vi fortsatt sammen og står i det mest sammen! Ofte føles det ut som at vi kan komme oss gjennom hvilken som helst utfordring vi enn skulle komme over! En av fler er at jeg ikke synes det er like lett å si at jeg liker å bo i Norddal hver dag, men jeg liker å være med Ola og han liker Norddal, så jeg ofrer å bo i Norddal og prøver å forstå hans «følelser» for bygda, mens han må forstå mine «følelser» for hest! Det er jo egentlig veldig greit, for da har vi begge noe man må akseptere hos hverandre.

Jeg er så glad i Ola! Jeg er så takknemlig for respekten og forståelsen han har for at jeg satser på hest!

Ola, du er best og jeg unner deg alt godt her i verden og du fortjener kun det beste! <3

Alltid der for meg uansett, og jeg vil alltid være der for deg uansett<3

Takk for at du er min bedre halvdel<3

Takk for at du er du<3

Det finnes ingen bedre støttespiller i hele verden for meg, og det betyr ubeskrivelig mye!<3