Virus, tiltaksløshet og bekymringer

Man får alltid noe godt ut av det kjipe som kommer om man orker å lete litt og jobbe for det!
Alikevel er det ikke alltid like enkelt å hente frem denne slags motivasjon når det meste rundt en jobber imot. Det er lett å bli ørlite tiltaksløs fordi man rett og slett ikke vet hva som er beste løsningen.

Det hyppeste og prate om for tiden er jo Koronavirus! Ufyselige greier som lager verdensutfordringer. Inklusive for meg. Fra den ene dagen hvor man føler at helt utrolig teite ting er verdensproblemer til å neste dag bli rammet av at Norge er blitt medlem av epidemien og man kjenner at hele drømmen man har brukt hele livet på står i faresonen. Korona har for meg hittil betydd ingen behandlinger, ingen undervisninger, salgsmarkedet er dødt, ingen kåring, ingen stevner, alt bare sa bråstopp. Treningshester er det ingen som har satt en stopper for og man får begynne å tenke på å lyse ut at dette faktisk er noe man holder på med kanskje i større grad enn man har gjort tidligere. Jeg rakk jo heldigvis å delvis få på plass ridebane før dette brøt ut, så alt i alt er det bare å hive seg rundt å kjøre på!
Alt blir skummelt når man tvinges til å måtte gå utenfor komfortsonen og tenke nytt, tenke annerledes, være kreativ… Alt i alt selv om man føler at skuldrene er litt høyere oppe enn vanlig å at pusten har en anelse høyere takt, kunne ikke dette passet bedre. Jeg har jo en stund ønsket endring i det jeg holder på med, men ikke tatt tak i det for å satse på å gjøre endringer, heller blitt i komfortsona for det har jo fungert greit…

Så endelig blir man pushet til å hive seg ut i nye ting, tenke smart, tenke mer på hva man ønsker og hvor man ønsker seg hen, og at man må finne nye veier for å komme seg dit!

Jeg skal innrømme at jeg brukte hele forrige uke på å tenke at nå var alt kjørt uansett hvordan man vridde å vendte på ting, det var jo alle rede tøft nok å drive fra før, man er gravid og hele livet skal endres og man har kun negative tanker. Flaks for meg oppi det hele, så ramlet en gyllen mulighet rett fremfor bena mine, som boostet opp motivasjonen maks. Alt går an om man vil det nok, og det finnes alltids løsninger! Man kan ikke gi seg!

Så til alle sammen: tren, skap mål, ikke gi dere! Verden har stoppet opp litt, men da må vi tenke at vi skal komme sterkere tilbake!

Jeg har satt meg litt av noen mål. Være superrytter som gravid, klare å stå på selv om hele livet skal endres, trene hestene mine og legge tid i det, planlegge og forme endringer jeg vil ha for fremtiden, være klar til disse tider er omme, sterkere å bedre enn noen gang! Full av positivitet!
Slik syns jeg alle skal tenke! Stå på. Det er ikke slutt enda! Det er bare litt stille og litt tøffere tider. Det kommer man seg gjennom til slutt❤️