Hestebusiness

Ting går litt i Berg og dalbane hos meg for tiden. Den ene dagen er man super happy og alt føles mulig, den neste dagen mister man troen på seg selv, føler seg udugelig og konkluderer med at det man holder på med er håpløst.

Heldigvis er det mest av de motiverende dagene der alt føles mulig, men samtidig er de flinke på å trekke meg ned når de dagene som ikke er så motiverende kommer.

Grunnen til det hele er at jeg bestandig går med litt dumme tanker om at egentlig er jo ikke det å jobbe med hest god business, det er ikke noe som trengs i jobbmarkedet for at «verden skal gå rundt». Hest er jo alt i alt hobby. Desverre også en hobby som er preget med at de som har penger kanskje har lettere for å skaffe seg en suksess enn de som sliter og står på. Jeg sier ikke at det alltid er slik og de som sliter å står på blir nok kanskje lenger «oppe i høyden» alt i alt, men desverre er det en sport som er veldig preget av utøverens økonomi.

Det er det som skremmer meg mest hver dag, for jeg er ikke en person med mye penger, bare en usedvanlig høy lidenskap for hest som jeg har lyst å gjøre til ett større prosjekt enn bare hobby. Jeg har heller ingen intensjoner om å bli rik av å eventuelt skulle få til å jobbe med hest, men jeg ville blitt meget rik på lykkerusen i hverdagen!

For tiden er det mye utregninger, tankekart, idémyldring, planer og diverse som er i fokus. Fordi man skal finne ut hvordan man skal få ting til å bli okei business. All den tiden man bruker til det får meg ofte til å tenke på om folk er klar over hvor mye det «å drifte en hest» koster. Hva det krever. Jeg hører stadig vekk om priser fra andre foretak eller mennesker som drifter noe ala det jeg vil gå for, som har så lave priser, at jeg må si jeg lurer på hvordan de får det til å gå rundt? En annen ting jeg også hører mye er de som har kjøpt inn diverse treningstjenester eller lignende og ikke er fornøyd, fordi det ikke ble ett slik resultat som man i utgangspunktet var lovet. Hesten ble ikke nok trent, den kan ikke det som var planlagt… Historiene er mange. Ofte tenker jeg det kanskje har noe å si med at der hesten sto var det rett og slett for lite kapasitet til at det skulle lykkes og en for lav pris til at det er realistisk gjennomførbart? I hesteNorge bør vi lære oss å ta oss betalt for tjenestene man selger. Ha konkurransedyktige priser. Jobbe hvitt, selv om jeg på mange måter kan forstå de som velger svart, men det må da være kjipt den dagen man blir tatt?

Har man 10.000,- i måneden hvitt går som regel 25% til moms og det skal skattes. Tar man dette svart har man betydelig mer inntekt. Så regnestykket blir da enkelt. Svart med grei økonomi eller hvit fattiglus. Dette er ett tema for seg selv og med tiden har det blitt bedre, men man ser fremdeles tilfeller! Det er også forskjellige moms og skattepliktige mønster ifht hva man driver med, men uansett, ting koster.

Ønsker vi å ha det slik i hesteNorge at det ikke går å komme noen vei? Trenger vi arbeidende fagfolk eller kunnskapsrike folk i miljøet? Har vi ikke lyst å fremme sporten vår opp og frem i vårt eget land fremfor å leie oss inn i utlandet? Spørsmålene er mange. Jeg er nyskjærrig! Jeg er nyskjærrig på hva alle i hestemiljøet tenker om temaet.

Økonomi i hestesporten og hestenæringen er ett alt for stille tema. Jeg ønsker meg hvertfall godt miljø, gode fagfolk, kunnskapsrike mennesker, gode kvaliteter på «produktene», og godt opparbeidede og vedlikeholdte rideanlegg. Hvordan kan man få til det med en dårlig økonomi? Eller hvordan kan man bedre noe som har ett utgangspunkt som diskuteres så lite?