Lille Blondie aller best❤️
Innimellom slår diverse ting meg. Sånn som i kveld så kommer man på at drømmehesten min har bodd hos meg i over ett år! Det har gått så vanvittig fort, og utviklingen vår sammen har også gått ganske bra. Nå er det bare å holde tungen rett i munnen sånn at det kan fortsette å gå bra!
Selv om man har hatt Blondie den tiden man har, og man vet at han mest sannsynlig med mindre store drastiske ting skulle skje at han blir hos meg for evig tid. Så har det enda ikke gått helt opp for meg at drømmehesten min, en once in a lifetimehest står nede i min «hjemmesnekra» stall. Når man tenker på hva slags hest det er er det ofte jeg tenker at han ikke hører til her. At han skulle vært hos en proff elite med lysekroner i taket, men i stede står han her på bygda og trenes på grønne enger i all slags vær og bor i silostallen sin med ledlampa si.
Jeg mener ikke det at han ikke har det bra her. Jeg vil at hestene skal ha det toppers, og det går fint uten lysekrone, men det er allikevel utrolig rart å vite at man har en slik hest!
Etter en litt brå avslutning på sesongen i år så har vi nå brukt desember på å klatre opp igjen i trening og hele Januar skal også brukes forberedende før jeg håper vi får kommet oss ut på stevne i Februar igjen!
Jeg gleder meg sånn på så mye neste år, selv om jeg også vet at det kommer til å bli ett vanvittig tøft år. Mitt største mål neste år er å debutere MB med Blondie til en ok prosent, og klarer jeg det i 2020, så skal jeg være ubeskrivelig lykkelig gjennom hele året!
Har du noe du er ekstra takknemlig for eller ett lite mål du vil greie å nå neste år?
About The Author
