Overskrift- uten tittel tror jeg

Det er Lørdag formiddag, rolig, stille. Stallen er ferdig alt, utenom litt trening av hest. Noen av hestene gomler fremdeles på frokosten sin, sola stråler ned fjellsidene og lager idyll i den hvite snøen. Hundene sover stille, Ola sover stille, og jeg har brukt litt tid på å fikse neglene mine samtidig som jeg har sett på hver gang vi møtes. Ett musikkprogram på tv2 der artister blir presentert!

For en person med slike drømmer som meg og med slike følelser som jeg står og går med for tiden blir slikt så vakkert, motiverende og rørende! Det gir motivasjon for å fortsette å jobbe på og gå for det man har lyst til!

I helgen er det litt tungt da jeg sitter hjemme, når man egentlig hadde planlagt å holde trening. Men med for lite påmeldte blir planene endret.

Det er nok å ta tak i her hjemme og, så er ikke slik at man ikke har noe å finne på, men stikket i hjertet om at man lett kan føle at prosjektet vil mislykkes og at man har for store drømmer kommer sterkt frem i slike situasjoner.

Merkelig nok på slike dager er det akkurat som at alt rundt meg minner meg på hvor viktig hest er for meg og hvor viktig drømmene mine er for meg! Kanskje er det fordi jeg har blitt en overfølsom person med uovervinnelige drømmer (føles det som hvertfall), og så lett å røre. Det føles så lett å være følsom, og det er både godt å vondt.

Noen hadde skrevet på Instagram i dag:

«Dreams dont work, unless you do!»

Det traff meg rett i hjertet! Sammen med When Heroes are made gjennomført av Elisabeth Andreassen på hver gang vi møtes… Tårer triller, motivasjonen booster, hjertet hamrer, og sjelen har VIRKELIG lyst å stå på for å komme dit jeg ønsker!

Ha en strålende helg, og gå for drømmen!💖

https://open.spotify.com/track/5hhURj0TnxLxaP3nvATluA?si=6FD_T-UPSYqS75lVEP5AZg