Stevnesesongen

Frokost er inntatt for hester og meg selv, og jeg sitter å leter etter en smule energi på å gå ut å trene hest. Det bøtter ned og blåser, så da er det lett å ta 10 minutter ekstra inne.

I dag surrer det rundt i hode om jeg skal starte stevne i helgen eller ikke… Blondie har liksom gjort det bra i MC nå og jeg og han begynner å få på plass en ok stevnerutine sammen, og da frister det å spare pengene til han kan opp i MB, man må bare vente på at byttene er på plass. Ludde skulle jeg også vært ute med, men skulle gjerne hatt han litt mer ridbar og på plass og litt mer på plass ifht stevnenivået jeg skal jobbe mot at han skal ligge på. Når man bor innerst inne med ferger. Mellom fjell og fjorder, og har en stall full av hester, så er det liksom ikke bare enkelt å reise av gårde for å gjøre det med tanke på kostnader og tid, og det bør være verdt turen. Høres kanskje veldig voldsomt ut, men når man bor litt avsides er man rett og slett nødt å tenke litt strengt, smart, økonomisk og at ting skal ha en god mening for at man skal gjennomføre planer.

Personlig syns jeg alltid det man gjør skal ha en viss del av mening, pluss at det man holder på med skal være inspirert av glede. Det er kanskje det som gjør at jeg tenker at det kanskje er like greit å la vær å starte i helgen, da jeg føler jeg og Blondie ikke har så mye mer å hente i MC, og jeg har veldig lyst å kjenne litt videreutvikling, og det er heller ikke gøy å koste på å ta med Ludde for å starte en LC uten mål og mening og kun ende med en ok prosent, selv om det lure hadde vært å starte for å begynne å bygge stevnerutine sammen.

I dag føles alle disse tankene som en evig rundans. Det første jeg tenkte på når jeg åpnet øynene. Påmeldingsfristen på stevne er i kveld. Egentlig tenker jeg at den kostnaden helgen vil bli kanskje er mer verdt å bruke på treninger. Tiden jeg bruker er kanskje mer verdt å bruke på å tenke på meg selv. Jeg har nemlig kommet dit at skal byttene bli bra må jeg jobbe med min egen smidighet, fleksibiletet og styrke. Det er når man sitter og ramser opp og begynner å tenke på alt som skal klaffe når man rir dressur man kjenner hvor mye det kreves å komme noen vei. Hvertfall når man kommer dit at det ikke bare er å flyte med strømmen lenger, men at man faktisk må evaluere hva som skal til for å komme videre.

Når ting blir teknisk er det så mye som skal stemme. Rytter må være på plass – både kroppslig og mentalt, det samme med hesten. Man skal ha godt nok utstyr, man må ha planer og mål og man må hele veien jobbe strukturert både for rytter sin del og hesten sin del og alt dette skal klaffe hest og rytter mellom.

Jeg skal jo heller ikke legge under en stol at jeg er super redd for hvordan ting blir fra sommeren av. Jeg har fulle planer ifht stevnesesong og mål for hele 2020 tross babylivet, men underbevisstheten trykker mye på at det aldri kommer til å være gjennomførbart, selv om den tilstedeværende meg mener at med kreative løsninger og det å ikke være redd for å spørre om hjelp kan ta meg den veien jeg ønsker alikevell. Denne lille som kommer gjør nok at jeg føler litt ekstra på stresset med at man må starte, fordi det føles som det kan være for sent når den kommer.

Det er tøft å ikke la tankene stoppe en og trykke seg ned, og det er så lett at de gjør det. Heldigvis, er jeg veldig bevisst på alt dette og god på å si til meg selv og gjennomføre at man klarer det man vil, så jeg håper dette nok en gang fører meg til de rette besluttningene og veien videre.

Er det flere som syns de rette prioriteringene kan være vanskelige? Eller at man er kommet til ett nivå der det føles som det er litt stopp fordi ting faktisk kommer til å ta litt tid? -Bare husk, aldri gi opp <3

Målrettet arbeid over tid, med god disiplin og smart og hardt arbeid, vil en dag gi resultater!

Heldigvis har jeg fortsatt igjen en lang karriere, og har i og for seg god tid, og jeg vet at en av de største verdiene man bør ha når man jobber med trening av hest er tålmodighet og ydmykhet, så det er absolutt ikke stopp enda selv om livet blir litt annerledes og man stresser for det. Jeg har jo tross alt hvertfall igjen 30 år som aktiv rytter bare jeg tar vare på helsen min og ikke er riktig uheldig.

Av og til er det herlig å lette på trykket, og jeg vil tro flere kanskje kjenner seg igjen i flere av tanken jeg har i dag. Følg magefølelsen sa Ola til meg i dag tidlig når jeg spurte hva han ville gjort. Jeg håper magefølelsen kommer i løpet av dagen! Lette på trykket er hvertall gjort og kjennes bra. Nå er det på tide og trene hest og ta seg av litt kontorarbeid resten av dagen 🙂

Add a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *